Spørsmål og svar

Krangler med fosterforeldrene, er nedstemt og har selvmordstanker.

Jente, 14

Hei, jeg ville bare stille ett spørsmål fordi akkurat nå føler jeg at jeg ikke har noen å snakke med. I de siste 2/3 årene har jeg vært ganske trist å lei meg, de fleste sier at det bare er puberteten og hormoner å sånt men jeg kan ikke huske sist jeg faktisk var glad. Jeg bor i fosterhjem å har det ikke så bra, jeg er glad i fosterforeldrene mine men vi krangler hver dag, jeg føler ikke at de hører på meg å de blir bare sur å kjefter når jeg sier at jeg ikke klarer mer å vil bare dø, men keg mener det egentlig også. Jeg er bare lei av livet klarer ikke skole, er bare hjemme hele tiden, sover ofte, gråter ofte og er sliten hele tiden på skolen later jeg bare som at jeg er glad å smiler så jeg tror de fleste oppfatter meg som en ganske glad person, men jeg er egentlig ikke det, jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre, jeg vil bare være glad å få det litt bedre. Jeg føler bare at foreldrene mine er sure på meg hele tiden å ikke glad i meg også tror jeg at jeg er deprimert.

Svar

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Jeg skjønner at det er slitsomt for deg å krangle så mye. Det er normalt at man i familier med ungdommer blir mye irriterte på hverandre, men det jo ikke noe hyggelig at det skjer veldig ofte.

Du skriver at dere krangler hele tiden, men jeg håper at det kanskje ikke er helt sant. For alle dager og stunder er jo forskjellige. Kanskje skjer det noe fint også innimellom? Men hvis man først har fått det for seg at familien bare krangler er det lett å overse de stundene man ikke krangler. Så prøv å legge ekstra godt merke til det fine fremover. Foreslå også at dere skal finne på ting, gjerne utenfor huset, som gjør at dere har det gøy. Det er nemlig vanskeligere å krangle etter at man har hatt det gøy sammen!

I tillegg er det lurt at du får sagt ifra ordentlig til fosterforeldrene dine at du er sliten av å krangle. Det er lurest å prate i "fredstid": Finn en dag dere har litt god tid og dere ikke krangler fra før av. Spør om dere kan snakke litt om hvordan dere har det hjemme, si at du syns ting er vanskelig og ønsker deg noen endringer. Forsøk å sette ord på hvordan du har det inni deg uten å kritisere fosterforeldrene dine. Spør også de om de tenker at det er noe du kan gjøre for at det skal bli mindre krangling fremover. Hør på det de sier selv om du blir uenig der og da så prøv å sitte rolig uten å klikke. Kanskje kan dere lage noen nye avtaler der dere alle sammen må jobbe litt for å få til bedre stemning.

Du skriver også her at du føler deg nedstemt, du tror du er deprimert, og du har selvmordstanker. Jeg kan ikke svare deg på om du kan slite med noe depressivt men det jeg kan råde deg til å gjøre er at du snakker med noen om det du sliter med av vanskelige tanker og følelser. Du har sikkert en behandler i barnevernet som du kan snakke med. Du kan også snakke med f.eks. helsesykepleier på skolen din eller ved nærmeste helsestasjon om hvordan du har det hjemme, at du og dine fosterforeldre ofte krangler, at du føler deg nedstemt/deppa og at du ha selvmordstanker.

Vis gjerne de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no. De du snakker med kan innkalle dine fosterforeldre til en fellessamtale med deg, og der kan de hjelpe deg/dere slik at dere får det bedre sammen hjemme og de kan hjelpe deg slik at du får bedre tanker og følelser og får det bedre med deg selv.

For husk at det er HÅP! Det er mange som sliter psykisk en eller annen gang i løpet av livet men de aller fleste kommer seg styrket ut på sikt. Det gjelder deg også. Det er jeg helt sikker på.

Hvis livet ditt er alt for tungt og vanskelig og du selv ikke klarer å se hvordan situasjonen kan endres til det bedre, så er selvmord en utvei å tenke på fordi døden er et alternativ til å komme ut av den situasjonen du er i.

I en slik situasjon er det viktig å huske på at selvmordstanker, tanker om at du bare vil dø og at du ikke har noe mer å gjøre her, er på en måte tanker og ønsker om å slippe og måtte streve og slite med triste, tunge og vanskelige ting i livet ditt. Når du får nok hjelp og støtte slik at du får det bedre og situasjonen endres til det bedre, så kommer du til å få lyst til å leve videre og tankene om å dø forsvinner. For uansett hvor fastlåst og håpløst alt ser ut, så er det helt sikkert mulig å få til en forandring til det bedre. Helt sikkert. Selv om det ikke føles sånn for deg akkurat nå.

Det som hjelper mot selvmordstanker er å snakke om det til en person som kan hjelpe deg. Si klart og tydelig ifra om at du er dypt fortvilet og trenger hjelp til å få det bedre. Hvis du synes det er vanskelig å forklare dette for andre, så kan du som nevnt begynne med å vise det du har skrevet her til de du snakker med. Du kan også skrive flere notater om hva du sliter med og vise til de du snakker med.

Mens du venter på annen hjelp kan du ringe Alarmtelefonen for barn og unge på telefonnummer 116111. Åpent kl. 15–08 (når barneverntjenesten har stengt). Døgnåpen telefon i helgene. Du kan også bruke Mental helse sin hjelpetelefon på 116 123. Der kan du snakke med noen som ønsker å lytte og som kan gi råd og støtte.

Ikke gi opp! Snakk med noen om det du sliter med. Du vil etter hvert merke bedring. Jeg legger ved noen artikler her til deg som jeg håper at du kan kikke litt på. Husk at det er Håp!

Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no

Besvart: 1.10.2023

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål