Lurer på hvorfor hun er så opptatt av oppmerksomhet og kjærlighet.

Jente, 13

Hei! Altså jeg forstår ikke lengre. Jeg føler meg som et spøkelse, men samtidig så har jeg mye følelser. Jeg er ofte engstelig og lei meg. Jeg er redd for å bli forlatt av de nærmeste, gjør alt jeg kan for å ikke miste dem, klarer ikke å ta egne valg så andre må ta de for meg, og jeg føler at det å stå alene og passe på seg selv er kjempe skummelt. Jeg må alltid ha noen som passer på meg. Oppveksten min besto av foreldre som slet psykisk, brukte vold og viste kjærlighet via å gi ting. Jeg ble etterhvert syk med anoreksi, har prøvd på selvmord et par ganger og sliter med selvskading. Hvorfor skal det være sånn, hvorfor er jeg så desperat etter oppmerksomhet og kjærlighet hele tiden? Jeg forstår ikke hva det er og jeg kjenner ikke meg selv en gang, jeg vet ikke hva jeg gjør med livet og hvorfor jeg finnes? Hvorfor er det sånn?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Jeg har ikke et fasitsvar jeg kan gi deg på det du spør om siden jeg ikke kjenner så mye til deg og siden dette mediet ikke er egnet for slike vurderinger.

Men det jeg vet og det jeg kan si deg er at du når/dersom man har hatt en oppvekst med omsorgssvikt, vold og opplevd manglende kjærlighet fra sine foreldre så er det vanlig at man vil søke etter det man manglet i oppveksten når man blir eldre. Det er da også vanlig at man blir redd for å være alene og redd for å miste de man har slik du også skriver her at du sliter med.

Jeg tenker derfor at det mest sannsynlig er en sammenheng mellom din oppvekst og det du sliter med i dag i forhold til behov for kjærlighet/oppmerksomhet, vansker med å være alene og angst for å miste.

Du kan ikke få gjort noe med det som har skjedd eller forandre oppveksten din, men du kan med riktig hjelp og støtte lære deg teknikker slik at du får det bedre med deg selv i dag. Det du skal gjøre er derfor å snakke med noen om både det vonde du har opplevd i oppveksten og det du sliter med i dag. Snakk med din behandler ved BUP (dersom du har en behandler) og med helsesykepleier, enten på skolen der du går eller ved nærmeste helsestasjon for ungdom.

Et tips til deg er at du viser de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no. Da vil de forstå at du har hatt en vanskelig oppvekst og at du sliter med ettervirkninger av denne i dag. Da vil de også kunne hjelpe deg slik at du får det bedre med deg selv på sikt.

For husk at det er HÅP! Det er mange som sliter psykisk en eller annen gang i løpet av livet men de aller fleste kommer seg styrket ut på sikt. Det gjelder deg også. Det er jeg helt sikker på.

Mens du venter på annen hjelp kan du ringe Alarmtelefonen for barn og unge på telefonnummer 116111. Åpent kl. 15–08 (når barneverntjenesten har stengt). Døgnåpen telefon i helgene. Du kan også bruke Mental helse sin hjelpetelefon på 116 123. Der kan du snakke med noen som ønsker å lytte og som kan gi råd og støtte.

Håper at mine tanker og råd er til hjelp for deg og at du fikk svar på det du lurte på! Legger ved noen artikler her til deg som du kan kikke litt på. Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no

Besvart: 20.3.2023