Spørsmål og svar

Jeg har ikke hatt det bra på ett og et halvt år

Jente, 15

Jeg har ikke hatt det så bra i ett og et halvt år, jeg har grått mye, og isolert meg selv, helt til jeg ble så sliten at jeg ikke klarte å holde følelsene mine inne, jeg viste at jeg var sliten og mye sur, vennene mine ble bekymret men jeg sa at jeg hadde det bra, men i det siste har jeg begynnt å føle meg bedre, jeg har blitt gladere og har mere enegi, men jeg føler meg ikke helt bra når jeg har det bra, jeg savner da jeg var mye lei meg og ikke hadde det så bra, med en gang jeg begynner og bli bedre vil jeg bare tilbake til de dumme tankene, jeg føler at det er sån jeg bør ha det, for da jeg har det "bra" føler jeg egt ingen ting, men det gjør jeg vel egt aldri uansett, for jeg har en dum følelse og jeg tror det er dån drelezation. For det går ikke vekk jeg har stilt spørsmål om det her før, og det var det jeg fikk il svar, men hva skal jeg gjøre for og komme meg ut av denne onde sirkelen, for uansett hva jeg føler er det bare feil. Hjelp.

Svar

Hei,

Så bra du skriver til oss når du har det vanskelig, og det også virker som du er litt forvirret over deg selv.

Jeg synes det høres ut som du kunne trenger litt mer hjelp med hvordan du har det. Om du har strevd over lengre tid med å være trist og ha det vanskelig, og nå merker at du sitter litt fast i det fordi du på en måte vil ha det vanskelig, er det viktig å få snakket med noen om det.

Det er ikke meningen vi skal gå alene med strevsomme følelser og tanker, og spesielt ikke når du opplever at de ikke går over av seg selv. Når det har vart i mer enn et år, så er det på tide å si ordentlig i fra til voksne at du ikke har det bra.

Det kan også bli sånn når vi strever, at det er det vi blir vant til og kjenner oss komfortable med. Selv om det er kjipt å ha det kjipt, så kan det noen ganger kjennes tryggere ut enn å ha det bedre! Da kan det bli litt som du beskriver, at du på et vis har lyst til å ha det vanskelig igjen.

Det er ikke sikkert det jeg nettopp skrev stemmer for deg, men det kan være en mulig forklaring.

En annen forklaring kan ha å gjøre med det du skriver om at du i alle fall føler noe. Er det sånn at du kjenner deg mer nummen nå, og at det er det du mener med at du har det bedre, men ikke føler noen følelser?

I så fall kan det være med å på å forklare hvorfor du "savner" det å ha det vanskelig. Selv om det er vondt å være trist, så liker vi mennesker det gjerne bedre enn å ikke kjenne noen følelser.

Det å være deprimert kan også være det å ikke kjenne noen ting, eller streve med å kjenne noen ting. Det er altså annerledes enn å være trist.

Så kan det være sånn at om du har vært trist lenge, og ikke fått ordentlig hjelp med det, så kan du utvikle depresjon. Da vil du streve med å kjenne deg både glad og trist, og det du kjenner mer er kanskje nummenhet, håpløshet, og at du mangler energi.

Jeg tror i alle fall, og uansett hvordan dette er for deg, at du burde snakke med noen. Du kan fortelle vennene dine og familien din at du trenger mer hjelp, og få hjelp av dem til å snakke med noen om dette.

Du kan for eksempel snakke med helsesykepleier på skolen, noen på helsestasjon for ungdom, eller fastlegen din og få hjelp med dette. De vil kunne snakke med deg om hva som skjer og hvordan det har vært, i tillegg til å finne mer hjelp til deg i form av henvisning til terapi om du trenger det.

Følelser er til for å gi oss beskjed om hvordan vi har det. Når du er blitt trist er det viktig å stoppe opp og finne ut av hvorfor, og så forsøke hjelpe på det problemet. Om du isolerer deg og går alene med at du er trist og har det vanskelig, vil du kunne få det verre. Vi mennesker trenger hverandre, og vi trenger trøst når livet er vanskelig.

Jeg legger ved noen lenker og artikler til deg. Så ønsker jeg deg lykke til videre, og god bedring!

Vennlig hilsen psykolog

ung.no

Besvart: 31.1.2024

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål